Dette innlegget blir ikke så langt, det er ikke så fryktelig
mye å skrive. I stedet prøver vi å laste opp så mange bilder som mulig av
klauver og hover som vi klarer. Det er nemlig godt med materiale å ta for seg!
Det er vanskelig, om ikke umulig, å vite årsaken til alle
disse deformitetene. En del er helt sikkert forårsaket av brudd som har grodd
feil. Noe er sikkert medfødt, av disse medfødte kunne kanskje noen vært ”rydda
opp i” mens dyret var ungt. Og så er det noen vi mistenker at har annen
diagnostikk i bunnen, mulig en overvekst av horn eller bindevev. Uansett er det
fine bilder og spennende kasus. Den kjipe siden er jo at vi ikke har noe
røntgenapparat, og ingen historie å ta for oss, så vi kommer ikke noe lenger
for å finne årsaker og eventuelt løsninger. Noe av disse kunne sikkert blitt
bedre av litt beskjæring, men de aller fleste har kroniske forandringer.
Her skiftes det klauvbandasjer
Finn en feil?
Ortopedisk avdeling Udaipur
Avliv, avliv, avliv!!!
Litt flat i nedtråkket der kanskje?
Her er det også noe galt...
Ingen av oss kan sitte sånn. Det skal vel strengt talt ikke kuer kunne heller...
Ytterklauva er revet av i en ulykke
Her mangler det mye klauv, men det gror fint og tråkkes på foten
En liten bandasje over et brudd.... med spjelk!
Mer flatt ganglag
Klumpfot? Vi vet ikke hva dette er, den har sett sånn ut i månedsvis
Utover klauvhelse har vi fordypa oss i mat (vi har vært på
kurs, hvem vil komme på indisk på nyåret?), usunne drikkevaner (ja takk, jeg
tar gjerne en milkshake til!) og shopping (Levi’sbukser til 200kr?!). Sekkene
begynner å bli tunge. Det er bekymringsverdig, vi har bare 15kg inkludert på
Air India, og vi kom hit med 12… Uh-oh. Vi har lagt igjen en del klær, og
dumper en del av det som har vært i kontakt med sjuke dyr før vi reiser (skoa
til Karin for eksempel, som var hvite før de drukna i bæsj og blod). Hvis vi
får overvektsproblemer – utover de åpenbare vi allerede har som følge av alt
for mange milkshakes – så kan vi jo alltids prøve å stikke til mannen i
skranken en liten lapp. Korrupt much?
Vi blir tilbudt hasj daglig nå, selv om vi aldri har takka
ja. Det er nødvendigvis forbudt å selge, men tilgangen virker å være
upåklagelig likevel. Mistenker at de ikke er like pushy på innfødte. Men vi er
blitt rå på å ignorere rop om ting til salgs og spørsmål om hvor vi er fra. De fleste
gjetter Tyskland. Noen prøver seg på Spania, hvilket vi ikke kan skjønne annet
enn at er helt på trynet, vi er fremdeles bleikere enn alle rundt oss.
Dessverre er vi lett gjenkjennelige, og har nå et utall butikker vi ikke kan gå
inn i, men må løpe litt fort forbi, fordi vi har ”lovt” å komme tilbake. Skitt
au, de selger det samme rælet overalt. Julegaveshoppinga er unnagjort, og vi er
fornøyde smurfer som pakker sekker og gleder oss til å se Delhi om bare to
dager. Spennende!
Vi lovte historien om gatebikkja! Karin var på tur alene for
å kjøpe juice, og ble haia inn av sønnen til restauranteieren på hjørnet. Vi kaller
faren ”the creep” og sønnen ”little creep”. For å gjøre en lang historie kort;
de driver med massasje ”på si”, og har et rykte for å ha liten forståelse for
ordet nei. Jim kunne fortelle at creep-senior har vært saksøkt for å være
langfingra. Nuvel, vi har holdt oss unna, og etter en ukes tid med desperate
forsøk på å få oss til å spise der ga de opp. Men her sto altså creep-junior og
veiva med armene, og en høflig, bleik nordmann kjente angsten krype opp i
nakken. Å nei, å nei, å nei!
I motsetning til tidligere var det denne gang ikke
interessant å vite om det kunne oversettes noe fra norsk til engelsk. Er du
veterinær? Eh. Nei. Student? Fint, du er veterinær. Nei, altså… Bra! Det er en
hund, den har brukket beinet. Faen. Jaja, han virka så oppriktig bekymra, og
det var masse folk rundt, og hunden skulle være ”rett her borte”, så fulgte hun
jaggu etter. Unnskyld til mammaen som neppe er imponert.
Ned en trang gate og inn et trangere smug, over en mur i en
privat hage. Der var det en hund, en tispe. Det skulle ikke en veterinær til,
det holdt i massevis med en student, for å konkludere med at beinet var
brukket. Veldig. Midt på leggen på frambeinet. Heldigvis ikke åpent, men
åpenbart fryktelig vondt. Neste konklusjon: hun har valper. 3 stk. Tjukke som
julegriser, og omtrent 4 uker gamle. Creep-junior ser forventningsfullt opp og
spør om det kan fikses. Øh… eh… vet ikke?
Karin tok til vett og henta hjelp. Henta Airina, Jay og Amy.
Vi fant igjen hunden, konfererte med Animal Aid, og tok en avgjørelse på at
hunden sannsynligvis har det best hvis hun får være der hun er. Det er bedre
for både henne og valpene å være et sted der hun er kjent, hvor noen mater
henne. Derfra gjaldt det bare å få tak i bandasjemateriale – det hadde de på
apoteket. Vi fant pinner til å spjelke med og fikk creep-junior til å holde
tispa. Så satt vi der da, og spjelka hundebein på trappa. Vi sto for underholdninga
den kvelden, det var en grei folkemengde som så på oss til slutt. I tillegg til
å stabilisere bruddet fikk vi gitt henne smertestillende, og ordre om at hun
skulle ha god tilgang på mat og vann, og jevnlig tilsyn.
Bandasjering
Vi skifta bandasje dagen etter, den første satt for dårlig. Nå
sitter den fint, og har ikke sklidd ned. Amy skal være her en uke til, og
skifter på nytt før hun reiser. Så må krypene på hjørnet ta av bandasjen om
ytterligere noen uker. Vi får håpe det går bra! Det er mer enn én hund her som
går rundt med haltheter som følge av ubehandla beinbrudd, hun har uansett ikke
dårligere forutsetninger enn dem – men vi håper jo at bruddet gror greit så hun
kan bruke beinet normalt. Stakkars snuppa…
Det står ikke på innsatsviljen i allefall!
Nå blir det ikke så mange flere innlegg fra India. Hvis vi
ikke får oppdatert i morgen så kan det hende nettilgangen blir borte fra
tirsdag morgen. Vi reiser til Delhi tirsdag formiddag. Om 5 døgn er vi i Norge!
Hu og hei, tida flyr. Igjen takk til alle som har bidratt med gode ord, penger,
tanker og delinger av bloggen. Det er fremdeles lov å dele bloggen forresten!
God 3.søndag i advent. Ta vare på hverandre!
Den mest fornærma bikkja i Udaipur
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar