Brun hud, stengte dører og fluelarver

Ny dag, nye muligheter! Fremdeles med håpløst internett.

 

Det var dårlig med respons på spotify-forespørselen! Er det ingen som har en premiumkonto de kan låne bort litt de neste 14 dagene? Med julemusikk og ”the fox” på spilleliste. Værsåsnill?

Nå har vi fått farge. Det er helt sikkert farge, og ikke bare møkk. Det er riktignok bare en svak overgang, men det er nå helt åpenbart forskjell på skulder og overarm. YES! Godt at det bare tok 12-13 dager… Spørs om noen av oss er brune til jul. Dessuten kan vi ikke suse rundt i kort shorts, det er ufint i India. I teorien kunne vi gått med bar mage, for det er helt innafor her, men ingen av oss føler den store lysten på å svinse rundt og veive med hvitt magefett. Jay er selvfølgelig brun, og mener det ikke er noe galt med sola. Det er vel bare vi som har elendig hud da…

Vi hadde forresten en forventning om at vi skulle gå ned i vekt også, når de bare serverer grønnsaker og ris, men nei. Det er kokt i olje, smaker godt, og vi har helt uten problemer dekka det daglige kaloribehovet. Fremdeles friske, by the way! Enten har vi hatt usannsynlig flaks, eller så gjør vi noe riktig. Jay er også frisk, selv om han er litt mer slurvete enn oss. Så kanskje ikke det er så mange skumle bakterier i maten her som vi hadde trodd?

Det som er helt sikkert er at den maten som ikke er fersk, det vil si mat som er pakka inn i papir og har lang holdbarhetstid, den er gammel. Ferdig med saken. Den nyeste boksen cola light vi har funnet til nå gikk ut i november 13. Den eldste gikk ut i januar. Smør til matpakka? Det vokser noe på det. Kjeks? Utgått i mai. Brus? Skilt seg. Seriøst? Hva er dette for noe egentlig, Europas søppeldynge? Kjøper butikkene inn så store partier at alt rekker å gå ut på dato før de trenger nytt, eller er det allerede utgått ved ankomst India? Det gjelder bare importvarer. Cola og Oreos. Fordelen er at vi stort sett holder oss unna, det frister faktisk fint lite. Og smaker guffent. Det er ikke bare ”best før”, det er virkelig utgått. Og som sagt – det vokser ting i smørpakka.

Det er mye rart her. Akkurat nå er det særlig mye anemiske dyr. Vi har fått inn en drøss valper som er helt bleike, nesten hvite i gummene. En del av kyrne er også bleke, og nå er det beordret behandling av de verste. Også har de en hund her, som hører til hos de store dyra. Kali. Det er hindi og betyr svart. Kali er søt! Kali er snill, og derfor får hun være sammen med de store dyra – hun jager dem ikke. For noen dager siden oppdaget Karin at Kali hadde en stor masse på siden av ansiktet. Dagen etter hadde hun en hevelse fremover mot leppa, og i går var hevelsen synlig på avstand. Da vi kom i dag så hun ut som en ballong i halve hodet. Vi vet ikke hva som har skjedd, men mistenker at det kan være en reaksjon på et bitt av noe slag. Edderkopp kanskje? Eller slange? De fleste krypdyra ligger i dvale for tiden, det er jo kaldt (30+ hver dag). Men de har giftige edderkopper og skorpioner. Det er ingenting å gjøre for Kali, annet enn å vente. Hun fikk smertestillende og antibiotika i dag. Vi får håpe hun ser freshere ut i morgen!

 

 

Blek valp! Leptospira er mistenkt.

 

Stakkars Kali ser rar ut i ansiktet sitt!

 

 

 

Denne lille tassen fikk litt alenetid i bur fordi han ikke var helt i slaget.

 

Det må skrives litt mer om oppmøtetider og tilstedeværelse. Vi har nå hatt et par skikkelig frustrerende turer til stengt dør, nemlig. Og også ute på senteret har vi hatt noen dager med ubehagelig lav bemanning, der de strengt talt burde prist seg lykkelige over å ha tre engelsktalende studenter til stede, for vi kan ikke med vår beste vilje se for oss hvordan det skulle gått uten.

Erika har fortalt om hvordan en del indere ser på arbeidstider og stillingsprosent. De er ansatt slik at de skal jobbe 21 dager i måneden. Når de jobber er tydeligvis litt opp til hver enkelt, vi har i hvertfall ikke funnet noen timeliste eller månedsplan. De kommer når de kommer, og går når de går. Arbeidsdagen starter 9, og da er det tilsynelatende full aktivitet. Likevel er det nesten dobbelt så mange til stede etter lunsj. Hvor den andre halvdelen kommer fra, og når de dukker opp, har vi ingen formening om. Og hvis noen skal noe dagen etterpå så gir de beskjed om det i dag. Gjerne rett før de går hjem. ”No tomorrow.” Ok. Er du her dagen etter da? ”Maybe, not know.” Alright, men da sier vi det sånn da…

Hos noen kaster er det spesielt viktig å ha fokus på familien. Familien omfatter ofte alle i samme kaste i samme by eller tettsted, og i hvertfall i samme nabolag. En av damene som jobber her er fra en slik kaste, og Erika kunne fortelle at dersom noen i kasten dør så tar hun seg en uke fri for å sørge. Uansett hvem det er, og uavhengig av om hun kjente den som er død eller ikke. Det er jo ikke så greit å planlegge på forhånd når noen dør, så hun kan forsvinne fra jobb helt plutselig når som helst. Og det er bare sånn det er, det er ingenting en arbeidsgiver kan sukke over eller bry seg med. Det er slik det forventes av henne. I Norge tar vi en halv dag fri for å gå i begravelse. Snakk om ytterkanter.

Og til de av dere som forventer postkort fra India ”når som helst nå!” – glem det. Vi har nå vært tre runder på postkontoret. Stengt i dag, prøv i morgen. De stenger 18. Ok, vi prøver igjen. Latter fra mannen utenfor – de stenger 17. Sukk og stønn, og jobbe seg hele veien ned igjen mellom masete butikkeiere og innpåslitne rickshawkjørere. Og i dag var vi altså på plass igjen. Vi ba om å bli henta 16 for å rekke postkontoret før 17. Den ene mannen påstår at de har åpent fra 10-16. Den andre sa nå 11-16. Men ikke i dag. Vi er nødvendigvis ikke i byen mellom 11 og 16, vi skal amputere et kubein i morgen. Vi fant derimot en butikk som selger frimerker, det sto det i allefall på døra. Så vi gikk inn. Selger dere frimerker? Ja. Fint! Men ikke i dag… … … Hæ? Ikke i dag? Airina skal på yoga i kveld for å puste ut litt sinne over den totale mangel på orden i systemet. Problemet er nok at det ikke finnes noe system. Butikkene har lapper der det står når de åpner og stenger, men de åpner og stenger akkurat når det passer dem. Hotellets restaurant åpner 8, men vi ser ikke snurten av folk før halv 9, og da kommer de groggy og med sovesveis, og selv om vi bestiller det samme hver eneste dag så får vi en ny variant halvparten av gangene. I dag fikk vi kaffe, etter 13 dager med ”one pot of black tea, please”. Alriiight! Det gjelder virkelig å ikke bli irritert, da overlever man ikke lenge her.

Nuvel. I dag har vi vært med på sterilisering av tispe gjennom flankeinnsitt. Da går man inn gjennom et bittelite hull (2cm) på høyre side, rett cranialt for lysken, og fisker ut høyre livmorhorn. Så ligeres det over ovariet, før man trekker hele greia ut til man har venstre side i hånda og ligerer der. Det var ganske snedig, og vi kan se hvordan det kan ha fordeler, men det er nok noen ulemper også. Snittet blir mindre, men det er jo mer muskulatur og bevegelse på siden. Også krever det at man barberer siden på dyret, og av estetiske årsaker vil nok de fleste hundeeiere i Norge ønske seg bukinngrep. Det synes ikke så godt. Denne metoden blir neppe en favoritt for noen av oss, men det er jo kjekt å ha sett det.

I morgen skal vi amputere et bein på en ku. De amputerer i vei her, på både hund, ku og esel. Verken vi eller veterinæren hadde sett det før vi kom hit, og visste vel ærlig talt ikke at det gikk an en gang. Hjemme går det vel strengt talt ikke an, i hvertfall ikke på ku, det ville være for elendig dyrevelferd å regne. Disse dyra ser riktignok ut til å klare seg greit, de er små og lette i forhold til våre store, tunge NRF-kyr. Hundene klarer seg helt utmerket. Det blir nok den store amputasjonsdagen i morgen, forhåpentligvis har vi masse stygge bilder til dere! Yey!

Aporopo bilder, dere vil kanskje legge merke til at vi har noe gjenbruk av bilder. Det er ikke fordi vi ikke har flere, vi har tusenvis, men fordi det tar et halvt liv å laste dem opp på bloggen. Hard prioritering. Dere skal få se masse bilder når vi kommer hjem, promise! Vi har tatt alle bildene som er lagt ut her selv. Ingen juksing! Halvparten er tatt med Airinas fancy speilrefleks, resten er tatt med Karins iPhone. Funker som bare rakker'n!

Her har noe sittet alt for stramt rundt halsen på oksen. Aua!

 

Så til dagens tema: Mark!

Dere vet jo allerede at vi renser mye sår nedi her. Både hunder, esler og kuer, og en og annen annen slenger, kommer inn med sår. De får sår i ulykker, på grunn av gnagende bånd / tau eller de kommer borti noe i sin søkende etter mat og liggeplasser. Hundene slåss dessuten en del, og får bittsår. Sår i India gror ufattelig sakte! De står store og åpne, og gaper i mot oss når dyra kommer inn. De er gjerne veldig dype, fra en cm og to til mange cm, lenger enn vi klarer å sondere med en finger. Det renner friskt blod mange dager, og kanskje uker, etter at såret oppsto. Årsak? Fluelarver.

 

Stakkars pus har fått seg en smell. Ryggen sto i nesten 90grader vinkel, og han hadde et digert sår i rumpa hvor marken storkosa seg. Han ble avlivet umiddelbart.

 

 

Ekkelpekkel! Når man renser sårene kryper marken rundt på undersøkelsesbordet...

 

Fluer tiltrekkes lukta av blod. Og bæsj, men det er en annen historie. Fluer spiser dødt organisk materiale, og er en av naturens mest effektive ryddegutter. Når et dyr får et sår så er fluene på plass nesten umiddelbart. De er jo gjerne der fra før, på grunn av bæsj og sånt… Så finner flua og alle kompisene hans frem til såret, som kanskje bare er en liten hudløs flekk. De spaserer rundt en stund, smaker litt på godsakene, og slår av en flueprat. Og så er det kanskje en søt liten fluesnelle der, som kunne tenke seg å bringe fluegenene videre. Fluer har ingen barneoppdragelse. Men for å gi ”barna” den beste starten i livet sørger de for at eggene legges et sted der det er godt med næring. Det er mange innsekter som gjør det, og alle har vel en gang sett hvordan det tyter mark ut av et råttent eple for eksempel. Det er en del fluearter som har lært seg å oppsøke blodige sår når de skal legge eggene sine, og i India har de mange slike fluer. Temperaturen er optimal for ei flue her!

Eggene ligger og koser seg inntil den varme kroppen en stund, og så klekkes de. Ut av egget kryper fiks ferdige larver. Fluelarver. Maggots! De minner om riskorn, og kommer i flere størrelser. Vi er usikre på om de er ulike i størrelsen fordi de har ulik alder, eller om det er snakk om ulike arter. Uansett klekker de i tusentall. Fluelarver spiser kjøtt. Særlig nekrotisk kjøtt – vev som er dødt etter en skade. De borrer seg inn i musklaturen, spiser seg vei inn i kjøttet. Nam nam nam, ku til middag!

 

Lite sår, likevel masse mark!

 

 

ÆSJ!

Sår med fluelarver i gror ikke. De holdes åpne av larver som gnager seg vei innover. Et sår kan se lite ut på utsiden, men larver kan ha gravd seg langt ned under huden til alle kanter. Det blir ikke nødvendigvis infeksjoner i slike sår, selv om de står der og spriker, for larvene gnafser i seg alt de finner av organisk materiale, inkludert bakterier. Men det blir altså heller ingen heling. Når dyr kommer inn med sår som har vært der i mer enn et par dager så er det nesten alltid fluelarver i dem. Ikke noen få, men mange. Sårene lever, det kravler og kryper. Brekningsrefleksen sitter løst.

Vi renser sår. Først plukkes så mye som mulig ut av såret. Vi fjerner dødt vev, klipper det løs og spyler det ut med jodløsning. Så tørkes såret og spyles igjen, i et forsøk på å få ut mest mulig larver. Etterpå helles et pulver nedi, som tørker ut og dreper larvene, og samtidig hindrer nye i å komme til. Bomullsdotter med slikt pulver stappes langt nedi sårene, og blir værende der til de ramler ut av seg selv. Det dusjes rikelig fluemiddel rundt, i et forsøk på å hindre nye fluer i å legge nye egg. Prosessen gjentas til såret er larvefritt, hvor lang tid det tar varierer (dager). Senere gjelder det bare å holde såret rent og tørt, de gror som regel veldig greit så snart larvene er vekk.

 

Håra reiser seg i nakken når man ser slike sår. Særlig når man må putte fingra borti dem!

 

Snakker vi hevelse på rumpa?! Jepp. Sårene er selvfølgelig fulle av kryp...

 

Nå går det mot kveld igjen, og vi lengter etter middag. Det blir en spennende dag i morgen med operasjoner! Satser hardt på nytt innlegg i morgen ettermiddag. Søndag får dere nok ingen oppdatering, da skal vi på langtur til et fort og en by noen timer unna. Jay og Antionella skal være med oss. Veterinærtur! Det blir stas. Vi får holde oss friske da, så ikke vi må løpe rundt og leke etter hull i bakken. I dag er det to uker til vi kommer hjem. Tida flyr… !

 

 

 

God natt fra India!